Behandling av inkontinens
Urininkontinens er et problem for mange mennesker. Det finnes ulike typer urininkontinens, og disse kan deles inn i to hovedgrupper.
Stressinkontinens innebærer at fysisk anstrengelse, som øker trykket i bukhulen, fører til urinlekkasje fordi trykket i urinrøret ikke er tilstrekkelig til å motstå belastningen. Dette rammer oftest kvinner, og den vanligste årsaken er svekket bekkenbunnsmuskulatur.
Tranginkontinens kjennetegnes av en plutselig, sterk og vanskelig kontrollerbar trang til å late vannet. Den ufrivillige sammentrekningen av urinblæren kan føre til urinlekkasje før personen rekker å komme til toalettet. Både menn og kvinner kan rammes, særlig i høyere alder. En mulig årsak er en forstyrrelse i den delen av nervesystemet som styrer urinblærens funksjon.
Hos enkelte pasienter forekommer en kombinasjon av flere typer urininkontinens. Blandingsinkontinens, som er en kombinasjon av stressinkontinens og tranginkontinens, er en vanlig tilstand.
Behandling av stressinkontinens
En årsak til stressinkontinens kan være svekket bekkenbunnsmuskulatur. For å identifisere og styrke bekkenbunnsmuskulaturen kan intermitterende elektrisk stimulering med en frekvens på 20–120 Hz benyttes.
Stimuleringen bør være så sterk som mulig uten å være smertefull. Pasienten kan samtidig oppfordres til å delta aktivt ved å trekke sammen muskulaturen under stimuleringen.
Anbefalt behandlingstid er 20 minutter, 3–5 ganger per uke. Det anbefales at behandlingen kombineres med bekkenbunnsøvelser.
Behandling av trangingsinkontinens
Blæren skal normalt ha et lavt trykk mellom hver vannlating, men ved noen former for tranginkontinens er blæren ustabil og trykket stiger i "hvilefasen". Tranginkontinens behandles med lavfrekvent, konstant stimulering mellom 5–10 Hz. Denne typen stimulering har en beroligende effekt på blæren, som ofte er overaktivert. Stimuleringen bør være så sterk som mulig uten å være smertefull og med en behandlingstid på 20 minutter. Det anbefales en behandlingsfrekvens på to til tre ganger i uken.
Behandling av blandingsinkontinens
Blandingsinkontinens behandles med intermitterende stimulering med en frekvens på 20 Hz. Stimuleringen skal være så sterk som mulig uten å være smertefull og med en behandlingstid på 20 minutter. Igjen kan pasienten instrueres i å delta aktivt i muskelsammentrekningene.
Hvorfor bør du øve på å klype?
Klikk på bildet for å åpne brosjyren om hvordan du kan trene for å forebygge og kontrollere urinlekkasje.
Kontraindikasjoner
- Personer med pacemaker, intrakardial defibrillator eller andre aktive implantater bør ikke behandles med elektrisk stimulering.
- Pasienter med ekstrauretral inkontinens (fistel, ektopisk urinrør) må ikke behandles med elektrisk stimulering.
- Pasienter med overløpsinkontinens på grunn av utløpsobstruksjon bør ikke behandles med elektrisk stimulering.
- Pasienter med alvorlig retensjon i øvre urinveier bør ikke behandles med stimulatoren.
- Gravide kvinner bør ikke behandles med elektrisk bekkenløsning.
- Pasienter med fullstendig perifer denervering av bekkenbunnen bør ikke behandles med elektrostimulering.
- Pasienter med total/subtotal prolaps av livmor/vagina stimuleres med forsiktighet.