Hvilken frekvens?
HØYFREKVENT STIMULERING
Høyfrekvent TENS benyttes ved en rekke akutte og langvarige smertetilstander og er ofte spesielt godt egnet ved muskel- og skjelettsmerter. Klinisk erfaring viser at metoden kan gi god smertelindring ved blant annet artrose, revmatiske leddplager, lumbago, nakkesmerter, svangerskapsrelaterte rygg- og bekkensmerter, fødselssmerter, menstruasjonssmerter, bruddskader og postoperative smerter.
Hvor plasseres elektrodene?
Elektrodene plasseres vanligvis over eller i nærheten av det smertefulle området. Dersom dette ikke er mulig, kan de plasseres over et segmentalt relatert område eller langs smerteutbredelsen. Det anbefales, når det er hensiktsmessig, å plassere en av elektrodene over det mest smertefulle punktet.
Avstanden mellom elektrodene bør normalt være mellom 3 og 30 cm, avhengig av behandlingsområde og elektrodestørrelse.
Hvordan skal stimuleringen føles?
Strømstyrken justeres til et nivå som gir en tydelig, men behagelig prikkende eller summende følelse (parestesi) i smerteområdet. Stimuleringen skal ikke være smertefull og skal normalt ikke forårsake muskelkontraksjoner.
For å oppnå best mulig effekt er det viktig at normal berøringssans er bevart i området hvor elektrodene plasseres.
Hvor lenge bør man stimulere?
TENS gir symptomlindring og kan sammenlignes med andre smertelindrende tiltak ved at effekten kan vare fra under stimuleringen til flere timer etter avsluttet behandling.
En vanlig behandlingsdose er 30-60 minutters stimulering, 2-4 ganger daglig. Behovet varierer imidlertid mellom individer og smertetilstander. Noen opplever smertelindring i flere timer etter behandlingen, mens andre hovedsakelig har effekt så lenge stimuleringen pågår. I slike tilfeller kan det være aktuelt med lengre eller hyppigere behandlingsøkter.
Tiden det tar før smertelindring oppnås varierer fra person til person og kan være alt fra umiddelbar til flere timer etter påbegynt behandling.
PULSBREDDEMODULERT HØYFREKVENT STIMULERING
Når brukes pulsbreddemodulert høyfrekvent stimulering?
Pulsbreddemodulert høyfrekvent stimulering er en variant av høyfrekvent TENS der pulsbredden varierer kontinuerlig innenfor et forhåndsdefinert område. Den varierende pulsbredden gir en bølgende og dynamisk stimulering som mange opplever som mer behagelig enn stimulering med konstant pulsbredde.
De smertedempende mekanismene antas å være de samme som ved tradisjonell høyfrekvent TENS, hvor stimulering av sensoriske nervefibre bidrar til å redusere overføringen av nociseptive signaler i sentralnervesystemet.
Pulsbreddemodulert høyfrekvent stimulering kan benyttes ved de samme indikasjonene som tradisjonell høyfrekvent TENS, blant annet ved akutte og langvarige muskel- og skjelettsmerter, leddsmerter, postoperative smerter og andre tilstander hvor høyfrekvent stimulering er aktuell.
Den pulserende og varierende stimuleringen kan for enkelte brukere oppleves som mer komfortabel ved lengre behandlingsøkter og kan bidra til å redusere tilvenning til stimuleringen over tid. For informasjon om elektrodeplassering, behandlingsvarighet og dosering henvises det til avsnittet «Høyfrekvent stimulering».
LAVFREKVENT STIMULERING
Når brukes lavfrekvent TENS?
Lavfrekvent TENS, også kalt akupunkturlignende TENS, benyttes ofte ved tilstander hvor høyfrekvent stimulering gir begrenset eller kortvarig effekt. Metoden kan være spesielt aktuell ved projiserte smerter til arm eller ben, dype muskelsmerter, iskemiske smerter i ekstremitetene og ved tilstander med redusert eller endret berøringssensitivitet.
Målet med behandlingen er å fremkalle rytmiske og synlige muskelsammentrekninger i muskler som er segmentalt relatert til det smertefulle området (myotomet). Disse sammentrekningene antas å aktivere kroppens egne smertehemmende systemer og bidra til en mer langvarig smertelindrende effekt.
Hvor plasseres elektrodene?
Elektrodene plasseres vanligvis over motoriske punkter, motoriske nerver eller større muskelgrupper som er relatert til smerteområdet.
Ved stimulering av motoriske punkter plasseres den negative elektroden (katoden) over det motoriske punktet, mens den positive elektroden plasseres proksimalt eller over samme muskelgruppe for å oppnå en effektiv og komfortabel muskelaktivering.
Hvor sterk bør stimuleringen være?
Stimuleringsintensiteten økes gradvis til det oppnås tydelige, synlige muskelsammentrekninger. Behandlingen skal oppleves som kraftig, men komfortabel, og ikke være smertefull.
Det er viktig å være klar over at stimuleringen ofte kjennes tydelig før muskelsammentrekningene blir synlige. Intensiteten bør derfor justeres videre til ønsket muskelrespons oppnås.
Hvor lenge bør man stimulere?
Anbefalt behandlingstid er vanligvis 20-45 minutter per økt, opptil tre ganger daglig.
Siden lavfrekvent TENS fremkaller gjentatte muskelsammentrekninger, kan lange behandlingsøkter føre til muskeltretthet eller forbigående ømhet på samme måte som etter fysisk aktivitet. Det anbefales derfor å starte med kortere behandlingsøkter og gradvis øke behandlingstiden etter toleranse og effekt.
For å redusere risikoen for muskelstivhet eller treningsømhet kan det være hensiktsmessig å avslutte behandlingen med lett tøyning eller bevegelse av den stimulerte muskulaturen.
STIMULERING MED BLANDET FREKVENS
Når bruker jeg stimulering med blandet frekvens?
Ved stimulering med blandet frekvens aktiveres både muskelnerver (2 Hz) og grove berøringsnerver (15 Hz eller 80 Hz). Stimulatoren veksler mellom de ulike frekvensene hvert tredje sekund.
Denne stimuleringsformen kombinerer effektene av høyfrekvent og lavfrekvent TENS, noe som i enkelte tilfeller kan gi bedre smertelindring enn én stimuleringsform alene.