Hur fungerar TENS

TENS utnytter nervesystemets egne smertehemmende mekanismer. Dette gjøres på to måter: Høyfrekvent TENS er basert på Gate Control-teorien, en hypotese som ble utviklet av Melzack & Wall i 1965. De beskrev at aktiviteten til grove, innoverledende nervefibre (A-beta-fibre som formidler trykk, berøring og vibrasjon) hemmer impulsoverføringen i smertebanene allerede på ryggmargsnivå, i den første koblingsstasjonen.

De grove nervefibrene har lav terskel for elektrisk stimulering og kan derfor aktiveres ved stimulering med hudelektroder. Vanligvis brukes en stimuleringsfrekvens på 50-120 Hz. For å forsøke å forbedre behandlingsresultatene ble det utviklet en annen form for TENS, kalt lavfrekvent, akupunkturlignende TENS. Ved lavfrekvent TENS stimuleres motoriske efferenter (A-alfa-fibre) på muskelen i det smertefulle området slik at det oppstår synlige muskelsammentrekninger. Smertelindring med lavfrekvent TENS sies å skje gjennom frigjøring av kroppens egne morfinlignende stoffer, endorfiner. Vanligvis brukes en stimuleringsfrekvens på 2 Hz.