SMERTE
Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er forbundet med, eller som likner opplevelsen forbundet med, faktisk eller potensiell vevsskade.» (IASP, oppdatert i 2020 og offentlig norsk oversettelse publisert i 2024).
"Smerte er et stort helseproblem i verden, og i en systematisk oversikt fra 2012 ble det anslått at forekomsten av langvarige smerter i verden var 30,3 % i den voksne befolkningen (Elzahaf, Tashani et al.2012). En paneuropeisk epidemiologisk undersøkelse viste at 40 % av dem som led av langvarige smerter, rapporterte at de hadde utilstrekkelig smertelindring (Breivik et al, 2006).
Nociseptivt system
Den vanligste smertetypen er nociseptiv smerte, som innebærer en eller annen form for vevsskadesmerte. Det nociseptive systemet beskytter oss mot skader på kort sikt, men blir også utmattet når det er aktivert over lengre tid og kan derfor fungere dårligere.
Nociseptorene våre reagerer på ulike stimuli, blant annet kjemiske, termiske (kulde-varme) og mekaniske (trykk). Vi har flere nociseptorer rundt de mest følsomme delene av kroppen, rundt kroppsåpningene, særlig i trommehinnen og hornhinnen.
Ved aktivering av nociseptorene sendes signaler via nervefibre (Aδ- og C-fibre) inn i ryggmargens bakhorn, fra rygghornet på motsatt side opp til thalamus (via ryggmargssystemet), fra thalamus til subkortikale strukturer, basalgangliene og det limbiske systemet. Det er her den mer emosjonelle opplevelsen av smerte antas å bli fremkalt.
Når områder i hypotalamus påvirkes, kan det føre til stressreaksjoner som kvalme, hyperventilering, blodtrykksstigning og takykardi.
Den kjemiske prosessen som forårsaker smerte
Signaloverføringen i bakhjernen fører til frigjøring av transmittersubstanser, blant annet Substance P, CGRP (calcitonin gene related protein), glutamat og aspartat. Glutamat binder seg til AMPA-reseptoren og åpner natriumkanaler, og cellen depolariseres. Ved langvarig erting av AMPA-reseptoren kan det oppstå økt eksitabilitet og langvarig depolarisering av det sekundære nevronet.
Klassifisering av smerte
Akutt smerte
Forårsaket av en akutt skade eller sykdom og varer like lenge som vevsforandringene forårsaket av skaden. Tilstrekkelig varselsignal og beskyttelsesmekanisme.
Langvarig smerte
Kronisk smerte (> 3 måneder), forårsaket av vedvarende vevsforandringer eller pågående patologiske forandringer. Noen ganger en smerte som varer lenger enn forventet tilhelingstid etter sykdom eller skade.
Smertetyper
Nociseptiv smerte
Smerte som oppstår som følge av faktisk eller potensiell skade på somatisk eller visceralt vev, og som skyldes aktivering av nociseptorer.
Nevropatisk smerte
Smerte som er forårsaket av en skade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet.
Nociplastisk (idiopatisk/uklar) smerte
Smerte som oppstår uten påviselig vevsskade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet. Smerten antas å skyldes endret smerteprosessering i sentralnervesystemet.
Henvist smerte (referred pain)
Smerte som oppleves i et annet område enn der den underliggende årsaken er lokalisert. Ses hyppigst ved viscerale smerter, men kan også oppstå fra muskler, ledd og andre somatiske strukturer.
Projisert smerte (projected pain)
Smerte som oppleves langs utbredelsesområdet til en nerve. Et typisk eksempel er radikulære smerter ved skiveprolaps, hvor smerter fra en nerverot projiseres til det tilhørende dermatomet.