Hvordan fungerer TENS?

TENS utnytter kroppens egne smertehemmende mekanismer og kan gi smertelindring gjennom flere nevrofysiologiske prosesser.

Høyfrekvent TENS bygger på prinsippene i Gate Control-teorien, beskrevet av Melzack og Wall i 1965. Teorien forklarer hvordan stimulering av store sensoriske nervefibre (Aβ-fibre), som formidler berøring, trykk og vibrasjon, kan hemme overføringen av nociseptive signaler i ryggmargens bakhorn. Resultatet er at færre smertesignaler når hjernen, og smerteopplevelsen reduseres.

Aβ-fibrene har lav terskel for elektrisk stimulering og kan derfor aktiveres effektivt ved hjelp av hudelektroder. Høyfrekvent TENS benytter vanligvis en stimuleringsfrekvens på 50-120 Hz og gir normalt en tydelig, men behagelig parestesifølelse uten muskelkontraksjon.

Lavfrekvent TENS, også kalt akupunkturlignende TENS, benytter lavere frekvenser, vanligvis rundt 2 Hz, og høyere intensitet. Målet er å fremkalle synlige og rytmiske muskelsammentrekninger ved stimulering av motoriske nervefibre (Aα-fibre). Denne formen for stimulering antas å aktivere kroppens descenderende smertehemmende systemer og bidra til frigjøring av endogene opioider, blant annet endorfiner, som kan gi en mer langvarig smertelindrende effekt.